Watermaker

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Stubb.pngDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å utvide den


Edu miscellaneous.png

Ordet Watermaker kan oversettes til Watermaker på engelsk.[1][2] 

Uttrykket watermaker brukes om et apparat som gjennom revers osmose genererer drikkevann fra sjøvann (avsaltingsmaskin ville kanskje vært et mer riktig begrep på norsk).

Innhold

[rediger] Teori

Det finnes flere måter å utvinne ferskvann fra saltvann på, den tradisjonelle er destillasjon - dette gir det reneste vannet, men koster mye i form av termisk energi. Man kunne teoretisk sett ha benyttet seg av spillvarme fra motoren til å kjøre en destilleringsprossess, men produksjonsvolumet vil ikke kunne dekke et allminnelig forbruk. I fritidsbåtflåten er det lite realistisk med andre produksjonsmetoder enn reversosmose, hvor vannet presses gjennom en membran og saltet forblir på utsiden.

For reversosmose kreves mekanisk energi, som vanligvis tilføres i form av elektrisitet. Den teoretiske nedre skranken for energikostnad ligger på 1 Wh/l med vann, i kontrollerte labforsøk har man kommet ned på 2 Wh/l, i store industrianlegg ligger energikostnaden på 3 Wh/l, i en fritidsbåt er 6-12 Wh/l mer realistisk, avhengig av hvilken modell man velger. Daglig vannforbruk pr pers anslås å ligge på 9 liter pr dag (se også artikkelen vann), inkludert oppvask men eksludert dusj og evt ferskvannsskylling av toalett, det tilsvarer et gjennomsnittsforbruk på ca 2.25-4.5W pr person (0.2A-0.4A i et 12V-system).

Apparatet går ikke kontinuerlig, man skrur det på, produserer nok til å fylle en liten tank og skrur det av. Eventuelt går dette automatisk. Apparatet krever ganske mye strøm under bruk (typisk 200W eller mer), det elektriske anlegget må dimensjoneres deretter. Mange velger aggregat og 220V.

Det finnes apparater som kan kobles direkte på motor[trenger referanse], til og med apparater som kan taues etter båten[trenger referanse].

[rediger] Formål/behov/fordeler

Man ønsker typisk å installere en watermaker fordi ...

  • ... man ønsker å kunne bruke ferskvann bekymringsløst selv om det går uker mellom hver mulighet til å fylle vann (ikke bare ved lengre havkrysninger, men også vinterstid)
  • ... en watermaker pluss en liten tank for å dekke dagsforbruket av vann tar mindre plass og mindre vekt enn en stor nok drikkevannstank
  • ... man ønsker vann uten humus, for å unngå biologisk vekst i drikkevannstankene (se Vanntank#Vannkvalitet)
  • ... man ønsker sterilt vann
  • ... man ikke alltid kan stole på den lokale vannforsyningen (særlig dersom man er på tur ute i den store verden)
  • ... drikkevannet er dyrt enkelte steder, evt forbudt å bruke vannet til spyling av båt
  • ... drikkevannet inneholder mye kalk enkelte steder (f.eks. Danmark), noe som forårsaker avleiringer både her og der
  • ... man ønsker å bruke båten vinterstid, men aner ikke hvor man får tak i drikkevann
  • ... man liker å være uavhengig

[rediger] Priser, kostnader og vedlikehold

Disse maskinene er dyre i innkjøp; det blir ikke helt galt å beregne 100 kNOK i innkjøp og installasjon. Apparatet forventes å ha en levetid på minst 15 år.

Membranen er dyr (flere tusen kroner) og har begrenset levetid, men moderne membraner bør kunne vare i ti år[3].

I tillegg filtreres saltvannet på vei inn til membranen - disse filtrene må erstattes oftere, typisk flere ganger i året, men koster typisk en hundrelapp.

Dersom apparatet skal stå ubrukt i lengre tid må det renses; til renseprossessen går det med noen kjemikalier. Enkelte leverandører definerer "lengre tid" til å være 72 timer[4]

Apparatet tåler ikke kulde, og må enten vinterkonserveres eller man må ha en varmekilde i tilknytning til apparatet.

Energikostnaden er insignifikant i et monetært perspektiv, såfremt man ikke sløser med vannet - men dette kan være tungen på vektskåla til at man må oppgradere batteribank, solcellepanelbank eller installere aggregat.

Apparatet krever også noe plass i båten - men antageligvis sparer man totalt sett plass ettersom man trenger mindre vanntanker. Det finnes både kompakte avsaltningsmaskiner som kommer i én blokk, samt modulære avsaltingsmaskiner som kommer i mange løse deler. Det siste gir den fordelen at man kan utnytte ledig plass i båten på en langt bedre måte.

Apparatet lager en del støy.

[rediger] Leverandører og merker

[rediger] Vedlikehold

[rediger] Mekanisk vs elektrisk

Dersom alternativet er å starte opp motoren nå og da for å lade batteriene, så kan det gi mening å koble avsaltingsmaskinen rett på motoren:

  • Antageligvis kan man hente ut en ENØK-gevinst
  • En allminnelig båtmotor koblet opp mot en allminnelig dynamo jobber ikke optimalt; motoren har godt av mer last.
  • Løsning med elektrisk watermaker gir totalt sett mer støy

På den andre siden, dersom man har et optimalisert aggregat er det ikke nødvendigvis så stor ENØK-effekt å hente, og med elektrisk apparat kan man utnytte energi fra solcellepaneler, slippe å starte opp motoren når man er fri for varmtvann, etc.

[rediger] 220V vs 12V

[rediger] Andre ulemper og fallgruber

[rediger] Tilbakemelding

Gi tilbakemelding på denne artikkelen - bruk diskusjonssiden eller knappene nedenfor:

Du kan selvfølgelig også redigere artikkelen direkte.

[rediger] Referanser

  1. Se mer på engelsk Wikipedia.
  2. Se mer på norsk Wikipedia.
  3. Innlegg av Catlina på baatplassen.no
  4. Innleggbaatplassen.no
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy