Sjømerke

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Stubb.pngDenne artikkelen har få bidragsytere og bør kvalitetssikres. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å lese igjennom og korrigere den


Edu miscellaneous.png

Ordet Sjømerke kan oversettes til Sea mark på engelsk.[1] 


En sjømerke (ofte kalt stake) er et flytende eller fastmontert merke i eller ved sjøen, med eller uten lys, som indikerer skipsled, farer eller anbefalt seilingsmønster.

Dersom kartplotter og staker er ute av synk, hva skal man stole på? En god del ting kan gå galt - man må være oppmerksom på at staker kan være på avveie, at GPS'en kan være unøyaktig, at GPS'en kan være ute av drift, eller at kartet på kartplotteren ikke er oppdatert ihht terrenget, samt at posisjonen på flytende staker kan variere litt avhengig av vind og strøm.

Innhold

[rediger] Begrepsbruk

En forumtråd hvor ordet "jernstake" var med i emnetittelen forårsaket en omfattende begrepsdebatt[2].

[rediger] Stake

Noen hevder at ordet stake bare skal brukes om flytende sjømerker. IALA setter ikke noe skille mellom flytende og faste merker[trenger referanse]; fargekoding, toppmerke og lyskarakteristikk er det viktige, og semantikken er den samme uansett om merket er flytende eller fast. Norsk praksis er imidlertid å rette seg etter internasjonale standarder for flytende staker, mens bunnfaste merker følger særnorske tradisjoner og standarder.

Kystverket bruker ordet stang ifbm svarte jernstenger, men i dagligtale og etablert praksis (f.eks. ifbm båtførerprøven) kalles også disse oftest for stake eller jernstake. Det er heller ikke helt unormalt å bruke ordet stake for HIBer - men ordet brukes aldri om større eller tykkere installasjoner (varder, båker, fyrtårn, etc).

[rediger] Flytende merker

Utover stake blir også begrepene kubbestake og kost brukt av enkelte. Landkrabber kan også finne på å bruke ordene stikke (analogt med veistikker) og pinne.

IALA spesifiserer ikke at merkingen skal være formet som lange, tynne sylindre - i utlandet kan man ofte finne flytende sjømerker som er mer runde i formen, da virker det mer naturlig å kalle dem bøyer (engelsk bouy). lysbøye eller signalbøye kan også brukes.

[rediger] Bunnfaste merker

Ordet søyle kan også brukes om fastmonterte merker. Landkrabber kan også finne på å benevne faste merker som stikke og pinne, evt tårn.

Større faste merker bygd opp av stein, betong eller murstein kalles varde, større faste merker bygd opp av treverk eller metall kalles båke.

Begrepet dagmerke brukes også om alle installasjoner uten lys som er ment å observeres og veilede sjøfarende i dagslys, men særlig om landfaste installasjoner med unikt utseende.

[rediger] Toppmerke

Toppmerket har også mange navn. Ordet kost er brukt av enkelte. I Danmark finner man ofte IALA-toppmerker utformet av jerntråder, da virker kost å være et riktig navn.

Ettersom kystverket som hovedregel ikke benytter toppmerker på IALA-kompatible staker er de fleste norske navnene forbeholdt toppmerker på svarte jernstenger. Her finnes det to hovedtyper, et trekors som kan være assymetrisk og peke mot sikkert farvann, samt en enkel metallhånd som peker mot sikkert farvann.

Trekorset kalles av enkelte tavle, grind eller krekse, mens en enkel peker kalles fløy.

[rediger] Staketyper

Denne artikkelserien omhandler fem typer staker som følger internasjonal standard (utarbeidet av IALA):

Internasjonalt kan disse merkene forekomme både som flytende staker og som bunnfaste merker. Her til lands er de normalt montert som flytende staker utført i glassfiber. Kystverket oppgir selv at de følger IALA-standarden på flytende merker mens bunnfaste merker gjerne følger særnorske tradisjoner[3]. Mange faste søyler med lys samt nye fastmonterte merker i HIB-utforming har imidlertid litt grønn eller rød maling eller lysfarge, som samsvarer med lateralmerkingen.

Her er forskjellige typer bunnfaste merker benyttet her til lands:

[rediger] Staketype etter fargekoding

Varder i Norge er svarte, gjerne med hvite belter.

[rediger] Reflekskoding

[rediger] Staker med lyssignaler

De fleste stakene er utstyrt med refleks, noen har også lys.

  • Dersom staken er opplyst (indirekte belysning) er det kanskje en HIB.
  • Røde eller grønne blinkende lys på et sjømerke indikerer at det er et lateralmerke
  • Hvitt blinkende lys som blinker tre ganger, ni ganger, seks ganger + langt blink eller kontinuerlig indikerer at det er et kardinalmerke
  • To raske hvite blink med fem sekunders mellomrom indikerer midtgrunnsmerke
  • Fire raske gule blink kan indikere et spesialmerke.

[rediger] Staketyper etter toppmerke

Stakene kan ha "pynt" på toppen.

For å spare på vedlikeholdsbudsjettet benyttes som hovedregel ikke toppmerker på norske IALA-kompatible staker[4]. Et unntak er spesialmerker, de er som regel merket med X. For lateralmerkene er toppmerket på sett og vis integrert i staken; babordsmerkene har en flat, "avkappet" topp mens styrbordmerkene har en spiss topp. Dette er nyttig under forhold hvor det er vanskelig å bedømme fargen på staken, slik som når kapteinen er fargeblind, når staken står i samme retning som sola, samt når det er mørkt. Jernstenger har ofte et trekors eller en pekende "hånd". Dersom man skulle rote seg borti toppmerkede sjømerker (typisk utland), her er oversikten over betydning:

[rediger] Tilbakemelding

Gi tilbakemelding på denne artikkelen - bruk diskusjonssiden eller knappene nedenfor:

Du kan selvfølgelig også redigere artikkelen direkte.

[rediger] Referanser

  1. Se mer på engelsk Wikipedia.
  2. Dette innlegget startet en debatt om begrepsbrukbaatplassen.no
  3. http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-/Merking-av-norskekysten/
  4. Kystverket: "På grunn av det tøffe klimaet langs norskekysten har man valgt å sløyfe toppmerkene på de fleste bøyene og stakene som er blitt satt ut, da disse lett blir ødelagt og revet bort av vær og vind" - http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Fyr-og-merker-/Flytende-merker/
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy