Longside

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Stubb.pngDenne artikkelen har få bidragsytere og bør kvalitetssikres. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å lese igjennom og korrigere den


Edu miscellaneous.png

Ordet Longside-fortøyning kan oversettes til Mooring alongside på engelsk. 


På norsk sier man ofte Longside, men også langsetter, på langs, sidefortøyning eller kailangs når man fortøyer med babord eller styrbord side inntil en brygge (i motsetning til kortsidefortøyning). Begrepet brukes også dersom man legger seg langs land i en naturhavn, men denne artikkelen omhandler fortøyning langs en kai.

Se også huskeliste fortøyning.

Innhold

[rediger] Før ankomst

Å legge til innebærer et visst stressmoment, og det er et relativt utbredt problem at man "plutselig" må på do rett før tillegging - selv i havner hvor man har lagt til hundrevis av ganger. Slikt kan det være en fordel å tenke på i god tid før ankomst. Det er også en ubetinget fordel å være helt edru - det er alltids en risiko for at tilleggingen blir alt annet enn elegant eller at man ender opp med skader - risikoen øker vesentlig selv om man bare har tatt seg én øl, og man blir fort uglesett dersom man tabber seg litt ut og man har alkoholånde.

Ved ankomst fendrer man opp på forhånd. Mannskap forberedes. Har man ledig personell kan det være nyttig med en eller to personer som står klar med kulefendere i hendene og bruker dem ved behov. Tampeslasker bør ta på seg sko.

Fortøyningstau hentes frem, et festes i baugen og ett i hekken på den siden man vil legge til med (eller på begge sider dersom man er usikker), disse bør helst være minimum en båtlengde lange. Løkker i tampene kan av og til være en fordel - samme med karabinkroker. Dersom tauet i baugen strekkes til hekk (på utsiden av rekke, vanter, etc), og tauet i hekken er strekt frem til baug, kan man hoppe i land med to tau, uansett hvor fra båten det blir best å hoppe fra (uplanlagt hopping bør uansett ikke være annet enn siste utvei - helst bør man ha såpass kontroll på båten at man kan gå rolig i land fra planlagt sted).

Seil taes ned dersom man seiler, og motor startes eventuelt opp. For mannskap og skipper på seilbåt kan det være en fordel å øve på å legge til brygge uten bruk av motor, men såfremt det ikke er et nødstilfelle skal man ha god kontroll på båten og være veldig forsiktig når man driver med slikt.

Det er ingen skam å komme inn i en havn, se seg litt om og føle på forholdene, snu, justere på fendere og fortøyningstau og komme tilbake. Dersom man kommer inn i en fremmed havn og er usikker på hvor man skal ligge, hva som er riktig høyde på fenderene samt hvilken side man skal vende mot brygga, bør man til og med legge opp til å ta seg en liten runde rundt først. Tillegging bør skje planlagt, alle ombord bør være bevisst på sin rolle. Man bør ha øvd inn enkle håndsignaler. Det er viktig at man tar hensyn til strøm, vind og propellpadling. Man må være særlig oppmerksom på strøm dersom havna ligger til i et sund (f.eks. Drøbak gjestehavn eller Svelvik), i en kanal (f.eks. Moss gjestehavn) eller på et sted hvor det renner ut en elv (f.eks. Langfjordhamn eller Son). Se forøvrig artiklene om manøvrering for motor eller manøvrering for seil.

Det er en ubetinget fordel å vite lang tid i forveien hvor man skal legge til. Kikkert kan være et fint hjelpemiddel, samme med gode havneguider, flyfoto eller detaljkart over havneområdet, etc. Man bør ikke gjøre forhastede beslutninger - og man bør alltid være klar til å avbryte tilleggingsforsøket, gå tilbake og prøve igjen. Dersom havnen er så trang at man er usikker på om man kan snu forsvarlig inne i havna og det er såpass med vind at man er usikker på om man kan bakke kontrollerbart ut igjen, så bør man ikke gå inn.

I mange havner er det fysisk mulig å fortøye på utsiden av bølgebryter eller ytterste flytebrygge. Man må imidlertid være ganske forsiktig da det mange steder kan bli svært store bølger på utsiden, ikke minst hekkbølger fra passerende skip. Særlig dersom det er flytebrygge eller lav brygge kan det være vanskelig eller umulig å beskytte seg bare med fendring, en båt på under 30 fot kan omtrent bli slengt opp på kaia. Underdimensjonerte fendere kan fort bli ødelagte.

Det kan være en fordel å ta ned baugstige - selv om man ikke planlegger bruk av baugstige kan det være at man plutselig får bruk for den.

[rediger] Ved ankomst

Dersom man er alene i båten og ikke føler seg komfortabel med å hoppe på land, kan man prøve å feste en tamp fra båten. Med styreposisjon akter i båten er det som regel mulig å få festet en aktertrosse forsvarlig uten å bevege seg vesentlig vekk fra styreposisjon. Dersom man da setter motoren i gir og gir litt kraft forover, evt også litt ror mot kaia dersom det er mye fralandsvind, skal båten bli liggende inn mot kaia. Likeledes, har man festet en baugtrosse kan man bakke forsiktig, og båten vil også bli liggende inntil kaien. Da kan man (såfremt man ikke har en dødmannsknapp) forlate styreposisjonen med motoren i gir og feste flere tau mens båten ligger stille.

Har man allikevel valgt å hoppe på land og står der alene med to taustumper i hendene, i dårlig vær, og båten er tom bortsett fra en sovende seksåring, ja - da bør man tenke fort. Såfremt båten er av en viss størrelse kan man sjeldent basere seg på at man kan holde igjen båten bare etter tau. Det er rimelig opplagt dersom båten veier mange tonn - men selv en båt på et halvt tonn kan utgjøre en stor utfordring dersom den har litt fart eller er utsatt for kraftig sidevind. Selv om alt virker rolig bør man prioritere å få festet den ene tampen så raskt som mulig heller enn så riktig som mulig. Har man valgt lange nok taulengder har man litt tid på seg til å få festet tampene. Dersom ting begynner å komme ut av kontroll og man ikke har tid til å feste tampene, bør man få surret tampen rundt noe så fort som mulig - dersom tampen f.eks. er surret to-tre ganger rundt en påle eller et fortøyningsøye, vil friksjonen bremse mye slik at det ikke kreves like mye kraft for å holde tilbake båten.

[rediger] Fortøyning

De fleste bøker og veiledninger på nett anbefaler at man "fortøyer for storm", og det anbefales å bruke seks fortøyningstau:

Fil:Amarrage.svg

(bildet bør byttes ut da det illustrerer et skip og er noe misvisende for små båter)

Imidlertid bør man enten droppe å legge brest[1], eller lese artikkelen om brest. Fortøyningstauene bør også være relativt lange, særlig spring. Det bør også være litt slakk på tauene, særlig baugtrossa og aktertrossa. Strekkavlastere er sjeldent nødvendig ved midlertidig fortøyning på lange fortøyningstau, men gjør i allefall ingen skade.

Ta høyde for uforventede bølger, selv på en godværsdag i indre havn kan man bli utsatt for store hekkbølger pga taxibåter, ambulansebåter, etc.

For kortvarig fortøyning i godt vær greier man seg stort sett med bare baug- og aktertrosse. Skal man sove over eller forlate båten er det imidlertid en god idé å fortøye for storm - eventuelt å lese værmeldingen og ta høyde for at meterologene ofte tar feil. Husk på at god fendring er en viktig del av fortøyningen - les mer på egen artikkel om fendring.

Ligger man i ei trang havn, er det høflig å legge fendere på utsiden av båten for å markere at det er OK å legge seg på utsiden.

[rediger] Tidevann

Dersom man fortøyer ved en flytebrygge eller på et sted med minimale tidevannssvingninger kan man antageligvis hoppe over dette avsnittet - men ellers er det viktig å ta høyde for tidevann. Her til lands er forskjellene særlig store i Nord-Norge og Trønderlag, og bl.a. i England kan man finne langt mer ekstreme forskjeller. Selv i Oslofjorden vil det være visse svingninger. Været spiller også en rolle. I innsjøer og elver kan vannstanden øke raskt pga flom.

Dersom man klatrer opp fra dekk og til kaia på flo, og tidevannsforskjellen er tre meter, så har man et problem når man kommer tilbake til båten på fjære sjø. En løsning er å fortøye like ved en leider, eller i allefall ta høyde for at båten skal kunne forhales til en leider, en annen løsning er å gjøre klar medbragt taustige e.l.. Dersom man har en dyptstikkende båt, så er det ikke alle brygger som er egnet for fortøyning på fjære sjø. Enkelte steder ligger det skvalpeskjær rett utenfor brygga! Dersom man er usikker, bør man lodde dybden og sjekke tidevannshøyden.

Strekk på tauene kan også være skummelt - med flere tonn båt hengende på et tau er det sannsynlig at noe ryker - antageligvis kryssholtet på båten, slikt blir det et lite pent hull av. Løsningen er å bruke lange tau, og å ha tilstrekkelig med slakk på dem. Gang forventet tidevannsvariasjon med tre og rundt høvelig oppover, særlig dersom man er usikker på nøyaktig hvor i syklusene man befinner seg. Dersom man kan forvente variasjoner på tre meter, så bruk minst ti meter på hvert tau. Gjør det gjerne til en vane å bruke lange tau, slik at man ikke glemmer av det den éne gangen man fortøyer på springflo. Lange taulengder gir også generelt sett mindre rykk. Det kan uansett være en god idé å bruke strekkavlastere på fortøyningstau, også når man fortøyer longside i gjestehavn.

[rediger] Tau i retur vs knute på land

Mange lar tauene gå fra båten til fortøyningsbeslag på kaia og tilbake i retur til båten. Det har visse fordeler:

  • Dersom man har et godt kryssholt på båten, mens det bare er en ring eller lignende på kaia, så er det lettere å stramme og feste tauet på kryssholtet enn i ringen. Dessuten vinner man en mekanisk fordel når man strammer tauet etter at det har gått i retur, såfremt friksjonen på bryggesiden ikke er for stor.
  • Det har forekommet at ramp har løsnet fortøyningen på båter som ligger i gjestehavn. Man kan vanskelig forsikre seg mot rampestreker, sabotasje og hærverk, men med tauet i retur er det ikke fullt like lett å løsne båten fra land
  • Dobbelt tau gir litt større bruddstyrke
  • Med tau i retur fra båten kan man kontrollere fortøyningene fra båten ved avgang.
  • Mulighet til å regulere og stramme tau, samt forhale båten til en viss grad fra båtsiden.

Ulemper:

  • Det krever dobbelt så mye tau
  • Det er vanskeligere å forhale båten dersom man ønsker å forflytte den noen meter, eksempelet over hvor det er nødvendig å forhale båten til en leider for å kunne entre båten lar seg slett ikke gjøre dersom tauene går i retur!
  • Man kan ikke justere på fortøyningene fra landsiden
  • Dersom man skal ha strekkavlastere på tauene, må man ha dobbelt opp

Når man har lange tau kan det være fristende å la ett tau fungere som både akterspring og baugspring - ta den fra baugen, gjennom en fortøyningsring på land og i retur til hekken. Dette er ikke anbefalt - båten kan jage frem og tilbake, dette medfører stor slitasje på tauet der det går gjennom ringen.

[rediger] Bølger

Bølgene kan man ikke stoppe med fortøyningstau - men med solid fendring unngår man at bølgene forårsaker skader. Brest kan til en viss grad redusere rulling, men husk på at bølgene antageligvis vil vinne over fortøyningskryssholtene, så igjen - la være å bruke brest, eller les artikkelen om brest.

Kaier hvor man legger seg longside er normalt beskyttet mot bølger - men man må alltid være obs på risiko for bølger, særlig når man forlater båten[2]. Går tungtransporten rett forbi? Store båter (f.eks. danskeferga) kan lage store nok dønninger til å forårsake alvorlige skader. Selv i havner som normalt er beskyttet kan det hende at dønningene av og til står rett mot kaia ved uheldige vindretninger.

[rediger] Plassutnyttelse

I en travel gjestehavn bør man optimalisere med plassen, og legge seg så nært nabobåtene som mulig - med mindre man har gode grunner til å forvente at det blir mye ledig plass, da bør man holde litt avstand for privatlivets fred.

Mens man ligger longside i en gjestehavn kan det komme båter til og fra, slik at man plutselig blir liggende til med relativt små luker både forran og bak, da bør man av hensyn til ankommende gjester forhale båten fremover eller bakover til nærmeste nabo.

I slutten av juli 2015 pågikk det en debatt om forhaling av tredjepart på båtplassen[3] for å skaffe plass til nyankomne båter. Frontene er steile, enkelte ser på det som en alvorlig krenkelse av privat eiendomsrett dersom egen båt blir flyttet på, andre mener at man nærmest har plikt til å hjelpe til med å skape ledig plass, selv om det betyr å flytte på en ukjent båt. Diskusjonen koker vel ned til at man bør unngå å flytte på andres båter, samt at man bør forvente å få båten flyttet dersom man ligger lite optimalt til på en longsideplass i gjestehavn og blir borte lenge, særlig dersom man har en liten båt. Det er alltid en god idé å ha en lapp med kapteinens telefonnummer godt synlig i båten.

Det er god skikk å fendre utsiden av egen båt dersom gjestehavna ser ut til å kunne bli full; det signaliserer at man aksepterer gjester på utsiden.

[rediger] Ligge flere i bredden

Å legge seg utenpå noen andre, gjerne utenpå en båt hvor det er folk i båten, det kan være en fin og sosial måte å legge til på i en trang gjestehavn. Se etter båter som har fenderene ute, det er ofte et signal om at man er velkommen. Man bør strebe etter å legge seg utpå en båt som er omtrentlig av samme størrelse og type, og man skal aldri legge seg utenpå en båt som er mye mindre enn egen båt.

Det er grenser for hvor mange som kan ligge utenpå hverandre; den innerste båten kan bli skadet dersom det er for mange naboer utenpå (også dersom alle strekker en tamp i land - presset kan rett og slett bli for stort), og enkelte havner har begrensninger (typisk maks tre båter i bredden eller ingen båter på utsiden) for å begrense brannrisiko eller for ikke å blokkere trafikken. I tillegg kan det være slitsomt å ta seg over andre båter på en hensynsfull måte, særlig dersom man har bagasje, barnevogner, barn, hunder, etc.

I godt vær kan det være tilstrekkelig å legge brest over til nabobåten. Bruk gjerne strekkavlastere for å unngå rykk. Det er ellers god skikk å trekke baugtrosse og aktertrosse fra båten og inn til land, slik at ikke båten som ligger innerst må ta alle belastningene alene.

Dersom begge båtene har lagt ut fendere kan det bli kaos i fendringen - dersom båten man legger seg til allerede har godt med fendring ute bør man vurdere å droppe egen fendring. Ellers er god fendring et must og en selvfølge, det tar seg ikke ut å ripe opp en fin båt mens man prøver å legge seg til på utsiden. Bruk gjerne oppvasksåpe eller fendertrekk for å unngå knirking fra fenderene.

Enkelte er redde for flekker eller riper fra skitne fendere og fendertrekk; fendere bør være rene og pene, eventuelt med nyvasket fendertrekk.

Det er god skikk å spørre naboen om hvordan man skal komme seg i land; enkelte har sterke preferanser mtp å gå rundt baugen vs å gå rundt hekken, eventuelt over badeplattform. Dersom man ikke kan spørre er det kotyme å gå rundt baugen.

Det er god skikk å ta av seg sko (og gå i sokkelesten dersom det er tørt, og barbent dersom det er vått), både for å unngå å skitne til båten og for å unngå støy.

Det er god skikk å spørre naboene om hvilke avgangsplaner de har, samt gjerne også å ha kontaktinformasjon godt synlig dersom man forlater båten.

Brannsikkerheten er lite god når man ligger flere i bredden. Man bør være måteholden på bruken av telys slik at ikke naboene blir unødig bekymret.

[rediger] Avgang

Avgang må også planlegges nøye, det er ikke alltid like enkelt - særlig ikke dersom man har propell på fast aksel og ingen hjelpepropeller i baug eller hekk. Roret vil jo først og fremst flytte på hekken, man kan dermed ikke enkelt svinge seg ut fra en brygge, slik man kan med en bil. Er det vindstille og/eller dersom båten er lett/liten, kommer man seg langt med et dytt - men det er ikke alltid tilstrekkelig - står man trangt med båter forut og akterut skal man være helt sikker på at man vet hva man gjør - har man feilberegnet vindretningen litt kan man lett dulte borti noen.

Dersom det er mye vind og man ligger tett med naboer forran og bak, bør man vurdere å spørre naboene om råd og hjelp før man prøver å ta seg ut, samt ha en person klar til å flytte på fendere eller legge inn en stor kulefender ved behov.

[rediger] Baugpropell

Dersom man har baugpropell blir ting naturligvis litt enklere, men baugpropell alene løser ikke nødvendigvis alle problemer. Har man propell på fast aksel og ingen hjelpepropell i hekken, vil det fortsatt være en utfordring å få kontroll på hekken.

Med god fendring i hekken kan man få presset baugen vekk fra land. Alternativt, dersom man legger over roret slik at man styrer mot land, og gir litt gass forover samtidig som man bruker baugpropellen for å få baugen vekk fra land, så kan man gå ganske elegant ut fra kaia selv i pålandsvind. Skjalter man frem og tilbake med motorkraft forover og bakover kan man med litt hell gli rett sidelengs. Dette kan imidlertid kreve noe øving.

Dersom man har baugpropell, men ellers propell på fast aksel og ingen hjelpepropell i hekken kan man

[rediger] Pålandsvind

Dersom båten presses mot brygga kan det virke umulig å komme seg løs, særlig dersom man ikke har baugpropell. Et triks er å la baugspringet henge igjen, sette motor i gir og gi fart forover, samtidig som at roret vris som om man prøver å styre mot land. Hekken skal da komme seg løs fra land, og når vinkelen er god nok kan man løsne springet og prøve å bakke ut med godt pådrag. Husk på god fendring ved baugen. Husk på å ha godt med sikkerhetsmarginer, med fast aksel og uten baugpropell har man marginalt med styring mens man bakker ut fra brygga, vinden vil presse båten tilbake mot brygga, og ... husk på propellpadlingseffekten!

Dette kan også gjøres andre veien, særlig dersom man kan dra fordel av propellpadlingen. Da lar man akterspringet stå igjen og bakker, med litt flaks vil baugen "slippe tak" i brygga og peke litt utover slik at man kan gi gass forover. Fordelen er at man har bedre styring på båten når man går forover, men på den andre siden løper man større risiko for å få tau i propellen, det er som regel mer som kan ta skade når hekken presses mot brygga enn når baugen presses mot brygga, man får som regel ikke like stor effekt (og vil dermed ikke nødvendigvis overvinne vinden) pga mindre kurvatur på hekke

[rediger] Motvind/motstrøm

Med motvind eller motstrøm kan man jo lures til å tro at det vil være enkelt å komme seg ut - dersom man gir akkurat nok gass fremover så vil båten stå i ro i lengderetningen, og man kan enkelt styre båten sidelengs vekk fra brygga. I virkeligheten er det ikke fullt så enkelt. Prøver man å komme seg ut fra brygga, vil hekken stange mot brygga, og dersom vinden er litt kraftig og først får tak i baugen, kan dreiemomentet bli stort. Man bør i allefall ha godt med fendring rundt hekken.


Dersom man lar baugspring og baugtrosse henge igjen kan man gi litt gass for å motvirke vinden, og regulere vinkel og avstand fra kaia med disse to tauene, helt til man er helt sikker på at man kan forlate trygt.

[rediger] Medvind/medstrøm

Medvind kan være litt mer skummelt enn motvind. Man kan bakke og bruke motorkraft til å jobbe mot vindretningen, men utover propellpadling evt baugpropell har man fint lite styring. Trikset med å bruke to tau for å regulere vinkel og avstand fra brygga fungerer imidlertid like godt som for motstrømseksemplet, bortsett fra at tauene skal være festet til hekken. Vær oppmerksom på risikoen for å få fortøyningstau i propell.

[rediger] Fralandsvind

Bruk fantasien, eller eventuelt et solid spark fra brygga.

[rediger] Forlate med seil

Det er generelt et problem at seilbåter først lar seg manøvrere skikkelig når de har fått litt fart. En seilbåt som ikke har kommet seg opp i fart vil ha meget stor sidelengs avdrift - og det kan fort bli et kjempeproblem i en trang havn.

Bruk fantasien samt tau til å få plassert båten slik at den kan seile rett fra brygga. Det kan være en løsning å varpe seg ut fra brygga (men husk på at bruk av anker i havnebasseng generelt medfører stor risiko for at man hekter seg fast i noe), evt få noen med gummijolle og kraftig påhengsmotor til å taue/dytte båten på rett vei. Seilføring avhenger av vindretning, i medvind kan det være smart å bare bruke forseil men stort sett bør begge seilene opp for best mulig kontroll. Seilene bør ikke være for stramme.

Har man motvind og skal bakover kan man slå forseilet bakk.

[rediger] Bakking

Det er viktig å være obs på at man under bakking har svært dårlig kontroll på baugen. Dersom det er noe vind i lufta, vil det ofte være vinden og ikke roret som bestemmer båtens retning. Har man baugpropell kan man selvfølgelig bakke på kontrollert vis.

[rediger] Tilbakemelding

Gi tilbakemelding på denne artikkelen - bruk diskusjonssiden eller knappene nedenfor:

Du kan selvfølgelig også redigere artikkelen direkte.

[rediger] Referanser

  1. tråd på baatplassen.no - http://baatplassen.no/i/topic/105976-fortoeyning-brest-og-boelgertidevann/
  2. båt som har blitt etterlatt på feil sted - video og diskusjon av wabby på baatplassen.no
  3. Innleggbaatplassen.no
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy