Jolle

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Stubb.pngDenne artikkelen har få bidragsytere og bør kvalitetssikres. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å lese igjennom og korrigere den


Edu miscellaneous.png

Ordet jolle kan oversettes til dhingy på engelsk.[1][2] 

Fil:Dinghy.jpg
En veteranjolle hengende i en daviter

En jolle (eller lettbåt) er en liten, åpen båt, ofte tilhørende en større båt (moderskipet). Denne artikkelen tar ikke for seg seiljoller, disse har ofte et ganske annet bruksmønster (sport, fornøyelse og opplæring i seiling) enn "vanlige" joller (landhogg fra større båt, raske småærender, evakuering, fiske, dagsturer, transport til hytta, etc).

Joller kan være av forskjellige materialer - i dag er det mest vanlig å bruke oppblåstbare gummibåter (selges bl.a. på Biltema[3] og Maritim AS[4]), men det finnes også glassfiberjoller (f.eks. pionerjoller[5]), trejoller, etc. Små RIB'er øker også stadig i popularitet som slepejolle på større båter. Selv om en vannscooter normalt regnes som leketøy, er det også et mulig alternativ til jolle, dersom formålet er å kunne komme seg lett fra og til et moderskip.

De fleste moderne joller har både opplegg for roing og for å koble på påhengsmotor.

Innhold

[rediger] Bruksområder

Fil:Portland Pudgy safety dinghy, rowing.JPG
Bananjolle :-) Burde ikke de voksne gå forran som et godt eksempel mtp bruk av redningsvester?

Her er noen forskjellige bruksområder for en jolle - man bør tenke godt over hva jolla skal brukes til før anskaffelse:

  • Fisketurer
  • Badeturer
  • Korte transportturer til hytta (f.eks. over et vann, fra parkeringsplass til en øy, etc)
  • Lekebåt for barn
  • Lettbåt til større moderskip
    • Landhugg mens moderskipet ligger på svai
    • Evakueringsmulighet
    • Dagsturer uten å gi slipp på en god ankringsplass
    • Dagsturer/ærender etc, som å hente/levere besetningsmedlemmer, handle på butikken etc - kanskje fordi jolla er raskere enn moderskipet, fordi jolla bruker mindre drivstoff enn moderskipet, fordi jolla lett kan fortøyes/dras opp på land nær sagt hvor som helst uten betaling av havneavgift, og/eller andre grunner.
    • Oppsplitting av besetningen, f.eks. la de voksne få fred ombord på moderskipet mens ungene utforsker en øde øy
    • Diverse småoppgaver, som tauing av moderskipet, feste en tamp i land eller til ei brygge dersom man av ulike grunner ikke er i stand til å navigere forsvarlig inntil land/brygga med moderskipet, ro ut et varpanker, gummibåt med påhengsmotor kan brukes som substitutt for baugpropell eller hekkpropell, etc.
    • Ferdsel på steder hvor man ikke kommer til med moderskipet, f.eks. steder hvor det er for grunt, under lave bruer, etc

[rediger] Egenskaper

Skal man ha gummibåt, hard jolle eller RIB? For fisketurer kan det være skummelt med skarpe kniver og kroker i gummibåt - men gummibåten er langt mer stabil dersom man står eller lener seg over ripa. For badeturer er det langt enklere å komme seg inn og ut av en gummijolle enn en hard jolle. Som leketøy er også gummibåten tryggest, pga stabiliteten ved bevegelse i båten. En gummibåt har også verdi utover å turer med base i moderskipet ettersom den kan pakkes sammen, stues ned i bagasjerommet på en bil og brukes på helt andre steder - en båt som må transporteres på henger kan ikke like enkelt brukes i andre settinger.

Her bør det skrives noe om fordeler med harde joller

Dersom jolla skal fungere som lekebåt, må man huske på at motoren maks kan være på 9.9Hk og at toppfarten under bruk (av et lett barn) ikke skal overstige 10 knop.

Skal jolla fungere som et godt transportredskap må man ha motor, og jolla bør kunne gå greit opp i plan. I tillegg til godt dimensjonert motor er det en fordel med en hard dørk. Hard dørk medfører ikke særlig vektøking, men medfører langt bedre egenskaper når båten skal opp i plan. Ulempen er at det er vanskeligere å stue vekk båten - men det er jo normalt ikke en operasjon man gjør ofte.

Dersom man har planer om å forlate jolla i lengre tid, bør det være mulig å låse den fast. En sykkellås er ofte egnet, men den har begrenset nytte dersom man ikke har annet enn lett avkappbart tau eller plasthåndtak å feste låsen til.

Mulighet for lensing eller selvlensing kan være viktig, slik at ikke jolla blir fylt av regnvann eller sjøsprøyt under slep eller mens den henger i daviter.

[rediger] Egenskaper ved bruk med moderskip

Dersom jolla skal høre til en større båt, må man tenke litt på hva man skal gjøre med den når den ikke er i bruk. Jo større jolla er, jo mer problemer. Jolla kommer til å være i veien uansett hva man gjør med den, og det kan være ganske ugunstig å slepe jolla i hardt vær, så det er en fordel med gummijolle som kan tømmes for luft og stues vekk. Daviter er også en mulighet, men det kan være vanskelig å få løftet båten høyt nok i en daviter på en krengende seilbåt i hardt vær. Med en daviter er det også vesentlig at båten ikke veier mer enn den vekta daviteren er beregnet for.

Man bør tenke litt på om man trenger jolle med kapasitet til hele besetningen; kan man alternativt ta flere turer med den? Her må man tenke litt logistikk, kanskje barna er for små til å etterlates alene i moderskipet eller på land? Dersom det er kort vei til land, kan man bruke tau til å trekke en tom jolle tilbake til moderskipet, men det er mye plunder. Jolla fungerer som en del av en evakueringsplan, men da må man ha overlevelsesdrakter eller redningsflåte til de som ikke får plass i jolla. Man vil antageligvis ikke rekke å blåse opp jolla med fotpumpe dersom moderskipet brenner - og i uvær er det uansett bare skikkelige redningsflåter som duger.

Jolla bør ha gode slepeegenskaper, en gummibåt bør ha oppblåsbar kjøl og slepetauet bør være festet i solide øyer på begge sider av baugen. En hard jolle bør ha eget feste for slepetau relativt lavt på baugen. Selv om man har daviter, kan det være ønskelig å kunne slepe jolla, da det alltid tar noe tid å heise/senke båten fra daviter, og i tilfelle man får problemer med denne.

[rediger] Motor

Skal man ha motor, eller bare årer?

Årer kan være morsomt og sunt for barna, er en tradisjonsrik måte å komme seg frem på, gir lite bråk og forurensing, er mindre komplekst, mindre vedlikehold, mindre å stue unna, mindre farlig (bortsett fra dersom det blåser mye eller er sterk strøm), mindre å bekymre seg over - men man kommer seg ikke særlig raskt fremover.

Motoriserer man så er det fordelaktig at båten går i plan - det gir bl.a. mindre sprut. For at båten skal gå lett i plan også når den er lastet, så bør man velge så stor motor som jolla takler (CE-godkjenningen er bare rådgivende, det er ikke ulovlig å bruke større motor ... men man bør vite hva man gjør dersom man velger å gå den veien).

Elektriske motorer gir bl.a. mindre støy, mindre kompleksitet og mindre vedlikehold enn forbrenningsmotorer, men de har som regel enten veldig lav effekt eller er svindyre - i tillegg gir batterier dårlig rekkevidde. Se ellers artikkelen eldrift.

Totaktsmotorer bråker mer og forurenser mer enn firetaktsmotorer - og pga strengere utslippskrav ble det slutt på salg av nye totaktsmotorer etter 2006. Skal motoren kunne heises eller løftes opp i et moderskip, så er det allikevel fordelaktig med totaktsmotor ettersom den veier mindre.

Man bør være oppmerksom på at mange nyere motorer i salg er plomberte - eksempelvis, kjøper man en ny 4 Hk-motor er det sannsynligvis i realiteten en plombert 8 Hk-motor - se på vekt og pris, dersom 4 Hk-utgaven ikke gir fordeler fremfor 8 Hk-utgaven kan man like godt kjøpe 8 Hk. En 9.9 Hk-motor er ofte en plombert 20 Hk-motor - her kan det være et poeng i å kjøpe den plomberte utgaven slik at ungene kan leke med den. Plomberingen kan muligens fjernes.

Dersom man har en festebrakett for formålet, kan en påhengsmotor fra jolla også fungere som reservemotor for moderskipet - eller vice versa, man kan ha en reserve påhengsmotor hengende på moderskipet som brukes på jolla ved særlige behov.

Man bør også vurdere om man skal ha innebygd drivstofftank i påhengsmotoren, eller om man skal ha separat drivstofftank - separat tank kan være å foretrekke da det gir større rekkevidde og lettere påfylling, men det medfører mer kompleksitet og to løft i stedet for ett. Og hvor har man tenkt til å oppbevare drivstofftanken når den ikke er i jolla?

Den korrekte lengden på motorstammen vil som oftest være at de øverste finnene på stammen ligger rett under vannet når jolla ligger flatt på vannet. For gummijoller er det kort stamme som er rådende - men skal motoren brukes som reservemotor for moderskipet trengs det antageligvis lang stamme.

[rediger] Annet

I en gummibåt som ikke skal brukes med motor, er det antageligvis en fordel at gummiringen går hele veien rundt båten, dette gjør at det blir behagelig å sitte på hekken av båten.

For en motorisert RIB eller gummibåt som brukes med motor har man oftest flat hekk og pontonger som forlenges litt aktenom hekken. Dette medfører økt lengde uten at man får noen fordeler mtp plass ombord i båten, men også økt bæring og stabilitet. En båt med for korte pontonger vil føles mer ustabil[trenger referanse]. En annen fordel med forlengede pontonger er at det beskytter motoren, når skal manøvrere eller fortøye i en trang havn og har båten med utsatt påhengsmotor på slep må man passe på at ikke motor eller propell kolliderer med brygger, andre båter etc - dersom motoren er gjemt mellom pontonger er ikke dette noen risiko.

[rediger] Barn

For lovlig håndtering av jolle av barn under 16 år må motoren ha effekt lavere enn 10 Hk (det selges derfor mange 9.9Hk-motorer), og toppfart 10 knop (husk på at toppfart med ett lett barn ombord kan være høyere enn når det sitter en tung voksen i jolla). I tillegg må den være under 8 meter lang (tilsvarende 26 fot) - men dersom noe er lengre enn åtte meter blir det uansett ikke riktig å kalle det "jolle". Det finnes ingen formelle nedre grenser, man henstilles til å bruke sunn fornuft - man bør gradvis gi barna mer bevegelsesfrihet og ansvar.

Såfremt det er noen som helst risiko for at man skal kunne miste kontrollen med jolla, så sørg for at barnet kan ro før det slippes løs helt alene med jolle - også i en jolle med påhengsmotor (man bør jo ha årer i reserve uansett).

Pass på strøm, bølger og vind - det kan oppleves som svært skummelt av et barn dersom båten driver vekk fortere enn hva barnet er i stand til å ro - og det kan også være en reell risiko for at man mister kontrollen.

Barn bør tidlig læres opp til godt sjømannskap, det inkluderer:

  • Starte og stoppe motor på egenhånd
  • Vippe motor opp og ned
  • Legge til og fra kai/båt/land/strand, samt fortøye
  • Kunne fylle drivstoff
  • Respektere fartsgrenser
  • Sikkerhetsregler om bord, som å ikke stå i jolla, samt bruke dødmannsknapp og redningsvest

Dette gjelder både for jolla og moderskipet.

[rediger] Håndtering av jolle fra større båt

[rediger] Sleping

Fil:Dinghy (PSF).png
sleping av hard jolle/robåt

Noen momenter å tenke på ved sleping:

  • Dersom man har en hard jolle og seiler i medvind og dønninger, kan jolla få stor fart nedover bølgene og dunke inn i moderskipet - dersom man har en hard jolle bør man passe på at man har langt nok slepetau under slike omstendigheter.
  • Dersom man har en tung jolle (f.eks. en hard jolle eller en jolle med tung motor) bør man ha en rykkavlaster på slepetauet.
  • Dersom man har dieselvarmer med eksosrør på hekken, bør man passe på at jolla ikke blir liggende rett ved eksosrøret (gjelder særlig når man ligger i havn)
  • Det er best å unngå sleping av jolle under røffe forhold - jollen kan ellers fort fylles med vann eller kantre. For en gummijolle kan risikoen reduseres ved å redusere avstanden til jolla, samt feste begge sider av baugen på jolla til begge sider av moderskipet.
  • Jolla bør regelmessig tømmes for vann (evt bør bunnplugg være åpen)
  • Man bør unngå sleping på vei inn/ut av trange havner. Jolla bør heller ikke ligge å flyte etter et langt tau når man ligger i havn eller bås - da kan den fort bli i veien for andre. Enkelte tidevannsutsatte brygger er konstruert slik at jolla kan havne under brygga på lavvann og "forsvinne" på høyvann.
  • Dersom man har stående hekkbølger bak moderskipet, er det en stor fordel å justere slepelengden slik at jolla ligger rett forran andre bølge, da vinner man litt på at jolla konstant ligger i en nedoverbakke.
  • Bruk flytetau, og sørg for at sjakler og karabinkroker ikke får tauet til å synke ned i vannet. Sørg for at taulengden raskt kan reduseres til et minimum ifbm bakking og havnemanøvrer. Tau i propellen er ikke gøy.

Mange joller har en bunnplugg akter i båten, For det meste av lette joller gjelder det at hullet er åpent under slep. De fleste moderne joller har ventil eller mulighet for ventil, slik at vannet i hovedsak bare skal kunne renne ut og ikke inn.

[rediger] Løfting/lagring

Daviter gjør dette mye enklere, men særlig på seilbåt er det viktig at den er lagt opp slik at jolla ikke berører vannet selv under mye krenging - dette kan være såpass vanskelig at davider ofte utgår. Dersom jolla kommer ned i vannet under god fart kan daviter fort gå i stykker; det samme dersom jolla blir fyllt opp med vann, f.eks. av en bølge eller av regnvann. Jolla bør beskyttes mot gnissing.

Mens man er i havn, kan man eventuelt løfte jolla etter bommen og la den bli hengende der.

Å løfte jolla på dekk er en mulighet. Det er viktig å stroppe jolla godt fast. Jolla vil til en viss grad utgjøre et vindfang - men det største problemet er at den er i veien, dette er særlig et problem på seilbåt, der kan jolla utgjøre en sikkerhetsrisiko dersom den er i veien for rask tilgang til rigg, og den kan komme i veien for forseil.

På mange båter kan det være mulig å la båten henge på hekken, eller stående oppreist på badeplatform - og mens man ligger i havn kan båten trekkes litt opp på hekken. Dette er problemfritt når man ligger i havn - men skal man satse på en slik løsning under gange bør man se til at løsningen tåler bølger og eventuelt krenging, man bør være oppmerksom på at jolla ikke bør sperre tilgangen til badestige (en lett tilgjengelig badestige kan utgjøre forskjell mellom liv og død ved en MOB-hendelse) - og til sist, man må også se til at jolla ikke sperrer for akterlanterne. Jolla vil også kunne utgjøre et stort vindfang, på seilbåt kan det affektere seilegenskapene negativt.

Seilbåt: For midlertidig oppbevaring på skutesiden (nyttig når man ligger i havn eller uthavn) kan båten løftes opp med motor vha bommen. Skal man ha jolla på dekk, løftes den enklest opp ved å hekte forseilfall på slepetauet til jolla - jolla kan enkelt styres til ønsket posisjon mens den henger på høykant, for så å senkes ned.

Dersom jolla har motor, bør man løfte motoren opp først, her er det en fordel å ha en festebrakett dedikert til oppbevaring av påhengsmotor når den ikke er i bruk. Dersom man har seilbåt gjøres løftet ganske enkelt med bommen eller med falltau, har man ikke tilgjengelige heisemuligheter kan man alltids konstruere noe. De minste motorene kan løftes for hånd dersom man har badeplatform.

Mange joller har en bunnplugg akter i båten, denne bør være åpen under lagring, enten båten står på vannet, i daviter eller på dekk. Hullet bør inspiseres nå og da, det kan gå tett (særlig dersom man har båten på et sted utsatt for nedfall av løv om høsten, sne og is kan fort sperre hullet vinterstid, etc - det skjer støtt og stadig at såkalt selvlensende båter synker)

Alt i alt - særlig på seilbåt er det mange ulemper med jolle - den er i veien på dekk, det er ikke bra å slepe den under ruskete forhold, en davider kan fort havarere. Under røffe forhold eller lengre etapper utenomskjærs bør en gummijolle tømmes for luft og stues vekk.

[rediger] Tyverisikring

Dyre joller og påhengsmotorer er lett utsatt for tyveri - og selv en billigjolle som ligger i sjøen, festet med tau til brygga kan fort bli borte. Risikoen varierer avhengig av sted. Securmarkering og låsing av jolle og motor reduserer tyverifaren, tilsvarende også det å påføre feks moderskipets navn på både jolle og motor. Vaierlås er ofte et mer praktisk alternativ til ordinær motorlås da den kan benyttes å låse både motor og jolle samlet eller hver for seg, til enten moderskipet eller til brygge.

[rediger] Tilbakemelding

Gi tilbakemelding på denne artikkelen - bruk diskusjonssiden eller knappene nedenfor:

Du kan selvfølgelig også redigere artikkelen direkte.

[rediger] Referanser

  1. Se mer på engelsk Wikipedia.
  2. Se mer på norsk Wikipedia.
  3. http://biltema.no/no/Bat/Ovrig/Gummibat-250489/
  4. http://www.maritim.no/klar-fritid/gummibat-og-utstyr/gummibat/maritim-pvc-gummibat-277cm-nordic
  5. http://www.pionerboat.no

Mye av denne artikkelen baserer seg på innspill fra Zooper på baatplassen.no, bl.a. artikkelinnlegget http://baatplassen.no/i/topic/109839-reisetips-oslo-stroemstad-i-seilbaat/#entry1598046

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy