Dieseldyr

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Edu miscellaneous.png

Ordet Dieseldyr kan oversettes til Diesel bug på engelsk.[1] 


Dieseldyr er mikrober som spiser diesel; det finnes minst 27 forskjellige typer bakterier pluss en del former for sopp som alle kan gå under betegnelsen "dieseldyr"[2]. De er ekstremt nyttige for å rense opp oljesøl i naturen, men på dieseltanken utgjør de et betydelig problem. Avfallsstoffer fra prosessen, samt levende og døde dieseldyr medfører slam i dieselen, evt en seig guffe (substansen varierer avhengig av type mikrober) - dette vil i beste fall bare tette opp dieselfilter, men kan også forårsake mer alvorlige problemer.

Dieseldyr er avhengig av vann, og lever typisk i vannansamlinger på bunnen av dieseltanken, i grensesjiktet mot dieselen - men kan også leve på fuktighet i selve dieselen, dette er særlig et problem med biodiesel. Ettersom motoren normalt trekker drivstoffet noen cm fra tankbunnen, kan det godt samle seg opp anseelige mengder med vann og dieseldyr på bunnen av tanken uten at man ser tegn til dette på dieselfilter eller i vannutskiller - men når man så er ute i røft vær og det kanskje er ekstra viktig å holde liv i motoren, risikerer man at dette virvles opp og plutselig tetter til dieselfilter.

Dieseldyr er et større problem med biodiesel enn med konvensjonell diesel, både fordi biodiesel kan inneholde fuktighet og fordi biodiesel er lettere nedbrytbar[3]. Ihht EU-direktiv skal diesel brukt på bilparken inneholde en viss prosentandel biodiesel - avgiftsfri diesel skal normalt være "ren" konvensjonell diesel[4], men man kan som regel ikke være garantert å få ren konvensjonell diesel.

Innhold

[rediger] Deteksjon

Det finnes indikatorer man kan få kjøpt som kan dyppes i dieselen og som vil påvise om det finnes biologisk aktivitet i drivstoffet eller ikke. Slike selges bl.a. fra Maritim Consultants AS[5]. Disse koster en del, og vil hverken indikere på om tanken inneholder vann eller døde dieseldyr.

Enkelte dieseltanker kommer med praktiske "jur", små glasskupler på bunnen slik at man enkelt kan inspisere hvordan tanken ser ut på bunnen uten risiko for skitne fingre. Andre tanker kommer med avtappingskran helt på bunn - dersom man tapper ut litt av dieselen nå og da, og hverken observerer vann eller dieseldyr, så er man ganske trygg.

Regelmessig visuell inspeksjon gjennom en manneluke er en tredje mulighet. Dersom dieseltanken ikke har manneluke men er plassert slik at toppen av dieseltanken er tilgjengelig, kan man etterinstallere dette, fiks ferdige manneluker selges bl.a. av Maritim Consultants AS[6].

[rediger] Forebygging

Generelt sett finnes det to innfallsvinkler for forebygging:

  • forebygge at det kommer vann inn i dieselen, samt fjerne vannansamlinger fra bunnen av dieseltanken
  • holde tanken fri for dieseldyr, f.eks. vha tilsetningsstoffer som dreper dieseldyr

Uansett hvor godt man forebygger mot dieseldyr, vil det være nødvendig å sjekke grundig nå og da, og gjerne drenere dieseltanken og rydde opp eventuelle ulumskheter.

[rediger] Forebygge vann i diesel

Vann kan finne veien til tanken ved ...

  • Dieselfylling i regnvær (unngå fylling i regnvær hvis mulig, og sørg for å dekke til innfyllingshull så godt som mulig).
  • Lekkasjer på tanklokk, pakninger til tanklokk (tanklokk er jo ofte på dollbord og kan være tildekket av vann - når sjekket du pakningene sist?[7]) eller tilførselsslanger.
  • Enkelte har fått sugd inn vann gjennom luftingen til drivstofftanken (se også motorstopp).
  • Vann i dieselen allerede fra bunkringsanlegget. Dette er et sjeldent problem - men viktig å være litt oppmerksom på at risikoen finnes. Dersom man plutselig har flere liter med vann i dieselen, og det ikke skyldes tanklufting under vannlinja, så har man nok handlet diesel på feil sted eller til feil tid. Dette hevdes å være et større problem tidlig i båtsesongen[8], samt rett etter at tankbilen har vært og fylt opp lagertanken i marinaen[9] (for da virvles det som eventuelt er samlet opp av vann og dieseldyr nederst på den store tanken opp).
  • Kondens på innsiden av drivstofftank pga temperatursvingninger og "pusting" gjennom lufteslanger fra drivstofftanken (teoretisk sett et veldig lite signifikant problem[10][11], men kan antageligvis i enkelte tilfeller være tilstrekkelig til at man får problemer med dieseldyr[12].

[rediger] Vannutskiller

Man bør ha en vannutskiller på drivstoffløpet, og denne bør sjekkes regelmessig for vann og dieseldyr. Dersom det blir liggende vann i vannutskiller kan det vokse opp dieseldyr i vannutskilleren selv om drivstofftanken er gulle ren[13]. Dette er normalt ufarlig, men man bør uansett tømme vannet ut av vannutskilleren.

Vannutskilleren er på ingen måte noen garanti mot problemer med vann i dieselen. Det kan ligge betydelige mengder vann i bunnen av drivstofftanken selv om det ikke kommer vann inn i vannutskiller, ettersom stigrøret normalt henter diesel noen cm ovenfor tankbunnen. Dersom man får mye vann inn i dieselen, er det ikke gitt at en vannutskiller vil kunne ta opp alt (når dette skjer er det oftest fordi bunkringsstasjonen har fått vann inn i systemet - men en gammel, stor slump med vann på bunnen av dieseltanken som plutselig suges inn pga bølger kan også føre til "oversvømt" vannutskiller.

[rediger] Tilsetningsstoffer

Det finnes tilsetningsstoffer i handelen (av og til kalt "lurium" - fordi kundene sjeldent får innsyn i hva slags aktive virkemidler som er i bruk, eksakt hvordan virkemidlene er tiltenkt å virke, og at det ofte mangler pålitelige tredjepartsundersøkelser som påviser at stoffet er effektivt) som skal forebygge eller løse problemer ifbm dieseldyr, rense drivstoffsystemet, føre til bedre forbrenning, rense motor, smøre, hindre oksidering, fjerne vann (emulgere vann) etc. Det finnes minst ett tilfelle av motorhavari hvor årsaken kan skyldes bruk av additiver[14]

[rediger] Eksempler på tilsetningsstoffer

  • Hammerdown fra Motorconsult[15] - anbefalt av mange på baatplassen.no - påstått å bedre forbrenningen, og påstått å motvirke dieseldyr ved at den fjerner (emulgerer) utskilt fuktighet. Dagens Hammerdown har imidlertid svært begrenset emulgerende effekt.[16]
  • Bio protect 2 fra Maritim Consultants AS[17] - bakteriedrepende middel.
  • Bugs protect fra Maritim Consultants AS[18] - bakteriedrepende og emulgerende middel.
  • Etanol (rødsprit eller kondensfjerner), f.eks. fra Biltema[19][20] - tradisjonelt brukt emulgator i bensin, men kanskje ikke like smart å bruke i diesel[21]. Har man brukt sprit anbefales det å tilsette en slump totaktsolje til dieselen for å smøre opp drivstoffløpet[22]
  • QMI Dieselforbedrer[23] virker emulgerende[24] og har andre påståtte effekter (renser, smører, forbedrer forbrenningen, m.m.)

[rediger] Mulige ulemper

  • Enkelte motorprodusenter anbefaler ikke bruk av tilsetningsstoffer utover hva som allerede leveres med dieselen, og i enkelte tilfeller kan dette gå ut over eventuelle garantirettigheter.
  • Emulgert vann i dieselen kan være et problem for enkelte motorer, særlig dersom det får stå over tid.
  • Emulgatorer kan være effektivt på kondensvann (typisk noen dråper i året), men kommer til kort dersom man får flere desiliter med vann inn, og vil således kunne være falsk sikkerhet.
  • Produkter som emulgerer ferskvann vil ikke nødvendigvis kunne emulgere sjøvann[25]
  • Et middel som dreper dieseldyr vil ikke være i stand til å fjerne ansamlinger av døde dieseldyr[26], slik at man risikerer plutselig tilstopping av filtre selv om man regelmessig bruker biocider.
  • Regelmessig bruk av biocider kan medføre at dieseldyr utvikler resistens mot disse midlene[27]
  • Det er vanskeligere å rense ut døde dieseldyr fra drivstoffsystemene enn levende dieseldyr - bruk av biocider anbefales derfor først og fremst rett etter at tanken er rensket[26].
  • I tilfelle diesellekkasjer til sjø er det viktig at dieselen ikke inneholder unødvendige giftstoffer.[4]

Statoil anbefaler ikke bruk av tilsetningsstoffer[4]

[rediger] Rengjøring av tank

En god dieseltank har vannutskiller/uttappingskran helt på bunnen av tanken, slik at man kan tappe ut eventuell vann og dieseldyr - men det er sjeldent å se nye båter levert med slik kran - man bør evt vurdere ettermontering av slik kran. Dersom man har en slik kran er det relativt enkelt å få tømt ut dieseldyr, samt å jevnlig kontrollere tanken. Tapper man ut "bunnfall" nå og da, og bare finner ren diesel, er det unødvendig å bruke energi på rengjøring av tank. Det kan være en god idé å installere en blindplugg eller å ha to stoppekraner for å redusere risiko for lekkasjer eller utilsiktet åpning av tappekranen.

En god dieseltank har en romslig inspeksjonsluke ("mannhull", "manneluke", "man hole", "mannlokk") slik at man både kan inspisere tanken og få rengjort den. En slik luke kan etterinstalleres.

Dersom man hverken har inspeksjonsluke eller uttappingskran, så må tanken renses gjennom påfyllingsslange/hull evt hull for nivåindikator. Da bruker man pumpe, f.eks. oljesugepumpe for bruk i peilepinnehull. Bruk av våtstøvsuger eller vanlig støvsuger med en enkel væskeutskiller (f.eks. en dunk med lokk - man lager to hull i lokket, en for støvsugerslangen og en for slange ned i dieseltank og sørger for så god tetting som mulig - støvsugeren vil da pumpe diesel, vann og dritt opp fra dieseltanken og ned i spannet, uten at man får det inn i støvsugeren) kan være et effektivt virkemiddel[28].

Dersom man finner spor av dieseldyr ved rengjøring, bør man tilsette giftstoff på første fulle tank med diesel, f.eks. Bio protect 2[17]. Uttappet kontaminert diesel kan brukes om igjen dersom man kasserer bunnslagget, siler/filtrerer og tilsetter giftstoffer.

På første tank etter rengjøring kan det bli mer partikler enn normalt i dieselen, derfor anbefales det å bytte dieselfilter etter rensking pluss én tanks forbruk[26].

[rediger] Tilbakemelding

Gi tilbakemelding på denne artikkelen - bruk diskusjonssiden eller knappene nedenfor:

Du kan selvfølgelig også redigere artikkelen direkte.

[rediger] Referanser

  1. Se mer på engelsk Wikipedia.
  2. http://www.oillab.co.nz/diesel_bug_explained
  3. http://ipugroup.hubpages.com/hub/Diesel-fuel-contamination-What-it-is-and-how-to-treat-it
  4. 4,0 4,1 4,2 http://www.dinside.no/852505/dieseldyr-hva-er-det-egentlig
  5. http://maritim.as/norsk/produkter_mot_dieseldyr/dipstick_10_pk/
  6. http://maritim.as/norsk/produkter_mot_dieseldyr/manneluke/
  7. havgapet.com - http://www.havgapet.com/index.php?showtopic=8537&#entry150810
  8. Innlegg av pettersand på baatplassen.no
  9. Innlegg av LM605 på baatplassen.no
  10. havgapet.com - http://www.havgapet.com/index.php?showtopic=8537&#entry150810
  11. Jens_P / Lotus på baatplassen.no - http://baatplassen.no/i/topic/104911-glemte-full-dieseltank-md30-foer-opplag-problemer-til-vaaren/#entry1502085
  12. Årsaken aner jeg ikke, bare at vi løste problemet med fulle tanker ved lagring av Gudrun på baatplassen.no
  13. http://baatplassen.no/i/topic/65507-funnet-dieseldyr-i-vannutskiller-men-tankene-er-gull-reine/
  14. nilspils på baatplassen.no - bl.a. http://baatplassen.no/i/topic/104776-dieseltilsetning-evne-til-aa-emulgere-vann-i-diesel/page-12#entry1520731
  15. http://www.motorconsult.no/infodft.php
  16. Mix og Regina III på baatplassen.no - http://baatplassen.no/i/topic/104776-dieseltilsetning-evne-til-aa-emulgere-vann-i-diesel/page-11#entry1506698
  17. 17,0 17,1 http://maritim.as/norsk/produkter_mot_dieseldyr/
  18. http://maritim.as/norsk/produkter_mot_dieseldyr/bugs_protect/
  19. http://biltema.no/no/Bilpleie/Ovrige-vasker/Kondensfjerner-361112/
  20. http://biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Rodsprit-36951/
  21. http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10097197
  22. http://www.offroad.no/forum/topic/97811-kondensfjerner-til-diesel/
  23. http://www.qmi.no/pdf/datablad/Nye%20pdf/Qmi-dieselforbedrer.pdf
  24. http://baatplassen.no/i/topic/104776-dieseltilsetning-evne-til-aa-emulgere-vann-i-diesel/
  25. roger-jo på baatplassen.no - http://baatplassen.no/i/topic/104776-dieseltilsetning-evne-til-aa-emulgere-vann-i-diesel/page-8#entry1503362
  26. 26,0 26,1 26,2 http://www.batmagasinet.no/bladarkivet/dieseldyr-p%C3%A5-tanken-krever-handling
  27. http://www.dagbladet.no/2012/03/01/tema/klikk/bil/motor/20478472/
  28. http://baatplassen.no/i/topic/29970-hjelp-hva-er-dette-for-slags-diesel-gruff/page-2#entry379969
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy