Bås

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Stubb.pngDenne artikkelen har få bidragsytere og bør kvalitetssikres. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å lese igjennom og korrigere den


Edu miscellaneous.png

Ordet Marinabås kan oversettes til Marina berth på engelsk. 

Fortøyning i bås i marina eller båtforening er pr i dag den mest allminnelige formen for langtidsfortøyningen i Norge, for småbåter som er for store til å trekkes opp på land. Båsen består av to utriggere festet til en flytebrygge, hvorav minst en av utriggerene er tilrettelagt for adkomst. Båten festes med fire eller flere fortøyningstau med strekkavlastere, slik at den blir liggende omtrent midt i båsen.

De fleste marinaer har et reglement som også beskriver omtrent i detalj hvordan båten skal fortøyes - dette bør man selvfølgelig lese og sette seg inn i.

Innhold

[rediger] Hekk vs baug mot kai

Det finnes ingen fasitsvar på hva som er best - men enkelte marinaer har reglement på hvorvidt baugen eller hekken skal vende mot flytebrygga.

Momenter som taler for hekken inn mot brygga:

  • Fortøyning med hekk mot flytebrygga er som regel mest komfortabelt mtp lasting, lossing og ombordstigning.
  • I uvær er det generelt best å ligge med baugen mot været (ligger man ytterst er dette noe som taler for å ha hekken mot brygga).
  • Det blir antageligvis mest bevegelse (massefart) i hekken, denne belastningen vil føre til mer slitasje på flytebryggene dersom kreftene får virke ytterst på utriggerene enn dersom kreftene får virke innerst på utriggerene.
  • Det kan være noe enklere å fendre hekken ifht baugen (går man med baugen inn først og ønsker en fender mellom brygge og båt, må den evt festes på brygga).
  • Det kan virke sosialiserende å ligge med hekken mot brygga, ettersom man ofte oppholder seg i hekken er det lettere å komme i kontakt med naboer slik. Ettersom mange båter har adkomstmuligheter i hekken er det også lettere å invitere folk ombord.

Momenter som taler for å fortøye med baugen inn:

  • Man kan få mer privatliv, da folk som passerer hekken som regel får mer innsyn inn i båten ifht folk som passerer baugen.
  • Pga innsnevring av båsen nært flytebrygga er det ikke alltid mulig å ligge med hekken inn. Eventuelt, man blir ikke liggende like nært brygga, dette kan medføre større slitasje på utriggere og mindre plass for naboene til å navigere inn i bås.
  • Man kan holde båten ganske rett i båsen med nært vinkelrette tau fra baugen. Med baugen stikkende langt utenfor båsen blir båten ofte liggende en god del på skrått i ruskevær, det medfører mer belastning på fendere.
  • Dersom man har fortøyd med hekken mot kaia og bruker mye motorkraft, kan det føre til uheldig store belastninger på flytebrygga.
  • Ettersom man ofte har oppoverskrånende baug og kanskje baugspryd i motsetning til et relativt flatt akterspeil har man litt større sikkerhetsmarginer når man ligger med baugen først; ettersom baugsprydet helst ikke bør henge over brygga vil det være god vannlinjeavstand mellom brygge og båt, går man inn med hekken først bør man derimot ha så lite avstand som mulig.
  • Dersom båten skulle begynne å stange mot flytebrygga, er skadeomfanget veldig mye større dersom båten ligger med hekken mot brygga, i tillegg til at man har ror, propell etc er risikoen for at båten skal synke større med hekken mot brygga[1]

Det siste er kanskje viktigst - dersom det blir skikkelig ruskevær må man ta høyde for at noe ryker, og da kan det være katastrofalt å vende hekken inn - derfor er det antageligvis lurest å legge seg med baugen inn.

[rediger] Fortøyning og fendring

  • Alle fortøyningstauene skal være med veldimensjonerte strekkavlastere, helst i gummi. (I ekstreme tilfeller kan det være mulig å benytte bildekk).
  • Tilstrekkelig antall fortøyningstau
    • Dersom båten er liten og utriggerene er en god del lengre enn båten, holder det med to tau på hver side; da har man dobbelt opp med aktertrosse og baugtrosse med god vinkel.
    • Dersom båten er stor ifht båsen vil man ende opp med at det eneste som hindrer båten fra å dunke i flytebrygga er relativt vinkelrette brest. Dette er ikke tilstrekkelig, man trenger også spring som hindrer båten fra å dunke i brygga - dvs et tau som går fra ytterste festet på utriggeren og enten til et fortøyningskryssholt midtskips eller til baugen (dersom man fortøyer med baugen inn mot brygga). For en relativt liten båt holder det med spring på én side. For en stor båt bør man legge både akterspring og baugspring, helst i kryss.
    • For store båter med mye vindfang må man ha godt med tau, helst minst fire tau i baugen i tillegg til spring og hekktrosse.
  • Det skal være litt rom mellom utrigger og båt, og det skal fendres godt, selv om det er gode marginer. Marginene kan raskt bli spist opp under ekstreme værforhold!
  • Fenderlister eller faste fendere montert på utriggere kan være en god idé, men det er uansett ikke noen erstatning for fendere fra båten. Selv om fendere montert på utriggerene vil beskytte båten mot støt, vil gnikking fra fenderene slite på gelcoat.
  • Stramme eller slakke tau?
    • Det er stor uenighet om fortøyningstauene skal være stramme eller slakke[2][3].
    • Enkelte båthavner har det nedfelt i reglementet at tauene skal være stramme[4]
    • Har man slakke tau, kan båten "jage", opparbeide seg moment som fører til kraftige rykk - derfor bør tauene være stramme
    • Bølger kan imidlertid forårsake store krefter. Dersom båten er utsatt for rulling må man ta høyde for det - forsøk på å hindre rulling med fortøyningstauene vil nesten helt sikkert medføre skader på halegatt, kryssholt eller bås. Et annet problem er at bølgene kan påvirke både flytebrygge og båt med litt tidsforskjell.
    • Hva som er fasit kan variere litt avhengig av geografi og båttype - man må prøve seg litt frem.
    • Idéelt sett bør tauene være såpass stramme at strekkavlasterene blir strekt så snart båten beveger på seg, samtidig som at strekkavlasterene må kunne gi etter så mye at bølger og rulling ikke forårsaker for store krefter på fortøyning og brygge.
  • Mange marinaer forbyr bruk av sjakler i metall mot fortøyningsfestene i båsen, da det kan skade lakk, galvanisering og føre til galvanisk tæring.
  • Dersom man har seilbåt, bør man om ikke annet av hensyn til naboer feste sjakkel til storseilfall f.eks. på rekka slik at man unngår banking mot masta. Mange marinaer har dette også eksplisitt nedfelt i reglementet.

[rediger] Øvrige tips

Med god beskyttelse i båsen kan man komme inn med litt fart uten å være redd for å skade båt eller flytebrygge. Båten må være fortøyd slik at det ikke blir gnag mellom baug og tau mens båten ligger i båsen

Dersom man ankommer marinaen i ruskevær er det fint å ha en bås som er litt tilgivelig - fastmonterte fendere eller fenderlister langs utriggere kan være en god idé, samt fastmontert horisontal fender på selve flytebrygga, for å dempe støtet i tilfelle man skulle komme inn med for god fart. To stramme tau formet som en X innerst i båsen kan også hjelpe på for å få bremset ned en båt som kommer inn med for god fart. Dersom det er ønskelig å ha baugspryd i flukt med brygga kan man lage en V istedet.

Det kan være en idé å strekke tau på tvers av båser som ikke er i bruk.

[rediger] Tilbakemelding

Gi tilbakemelding på denne artikkelen - bruk diskusjonssiden eller knappene nedenfor:

Du kan selvfølgelig også redigere artikkelen direkte.

[rediger] Referanser

  1. Holmestrand ble rammet av uvær 2013-12, og mange båter ble stående å stange mot brygga - noen båter sank, og de hadde trolig alle hekken fortøyd mot brygga. Videre kan man spekulere på om båtene var utstyrt med solid spring, samt om skadene hadde vært unngått ved bruk av et solid spring. Se tråden om dette på baatplassen.no - http://baatplassen.no/i/topic/105937-status-i-holmestrand-havn/
  2. Innleggbaatplassen.no
  3. Innleggbaatplassen.no
  4. http://skoyenbatforening.blogspot.no/2010/09/fortyning-pa-flytebrygge.html
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy