Ankeroppsett

Fra Båtwiki
Gå til: navigasjon, søk
Stubb.pngDenne artikkelen har få bidragsytere og bør kvalitetssikres. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å lese igjennom og korrigere den


Edu miscellaneous.png

Ordet ankeroppsett kan oversettes til anchor rode på engelsk. 


Denne artikkelen er ment som en veiledning på hvordan man lager et godt ankeroppsett

Innhold

[rediger] Ankeret

Se artikkelen om valg av anker for hvordan man skaffer seg et godt anker.

[rediger] Ankerbøye

Fil:Anchor1.png
Anker med ankerbøye

De fleste anker har et lite øye på bunnen av ankeret - som regel er dette til for at det skal være mulig å feste en ankerbøye (noen tror øyet er til for å kunne lage et oppsett med forkatting, men ofte er hullet rett og slett uegnet for dette formålet). Man kan vurdere om det er bryet verd å bruke ankerbøye.

Hovedformålet med ankerbøya er at man da har bedre muligheter til å trekke opp et anker som har satt seg veldig godt fast, det kan ellers være nyttig å ha en markør på hvor ankeret befinner seg. Ulempen er at det ellers kompliserer arbeidet med å ta inn ankeret. Dersom man er litt uoppmerksom kan det også være en risiko for tauet til ankerbøya surrer seg fast i selve ankertauet, det kan gjøre slik at ankeret ikke får feste.

Tauet til ankerbøya skal være litt lengre enn dybden der ankeret ligger, men langt kortere enn selve ankertauet. Man kan velge et relativt tynt tau til ankerbøya. Selve bøya kan være en liten garnblåse, tom spylervæskedunk e.l.

[rediger] Tau / kjetting

Det er en vesentlig forskjell på ekstremankring og normalankring. Under ekstremankring er antageligvis langt, solid tau med svært gode rykkdempere å foretrekke - under normalankring gjelder det å ha mest mulig tyngde (altså kjetting). Man må jo også ta hensyn til båtens egenskaper når den ikke er oppankret; regattaseilere vil normalt ønske å ha tau og så lett anker som mulig.

[rediger] Alternativene

Under normale forhold vil kjetting føre til tilnærmet horisontalt drag på ankeret og mye demping pga kurvaturen til kjettingen (det skal veldig stor kraft til for å holde kjettingen helt stram). I tillegg vil ankerkjettingen gå loddrett ned fra båten, og svingradiusen vil være begrenset. Peter Smith, designer av Rocna-ankeret mener at disse effektene er oppskrytt[1] og at man heller bør investere tyngde i selve ankeret; med et moderne anker vil nemlig ankeret fortsatt kunne holde fast selv om det er så mye vind at kjettingen er helt stram hele veien fra ankeret til båten. Nå ligger imidlertid de færreste av oss ute for anker under ekstreme forhold.

Med kjetting sparer man seg også for risikoen for å få tau i propellen. Pga høy masse og tung håndtering er imidlertid kjetting først og fremst forbeholdt større båter med kraftig maskinell ankervinsj.

Det er viktig å være klar over at kjetting forvitrer i sjøvann - det er først og fremst et problem dersom kjetting er brukt på permanente fortøyningsbøyer, men dersom båten ligger for anker store deler av tiden er det viktig med visuell inspeksjon av hele kjettingen nå og da.

Blytau er et alternativ til kjetting, det er tau med innlagt ballast slik at man får noen av fordelene med tau samtidig som man får tyngde. Blytau kan bl.a. være aktuelt dersom man ønsker å benytte seg av vinsjer som er beregnet for tau.

Dersom man velger kjetting er det anbefalt at de nederste metrene med kjetting (mot ankeret) er av tykkere dimensjon enn resten av kjettingen, og dersom man velger tau er det likevel anbefalt at de nederste 5-15 metrene er av kjetting - da sparer man tauet for mekanisk slitasje mot sjøbunnen, og man får litt mer horisontalt drag på ankeret.

En ankerrulle med bånd kan være et godt alternativ til tau, det gir mye mindre besvær ifbm oppbevaring og innrulling. Slike selges f.eks. fra Seatronic[2].

[rediger] Dimensjonering av tau

Såfremt man ikke har et stort moderne anker, vil som regel ankeret glippe lenge før tauet ryker, selv om man velger et forholdsvis tynt ankertau - men dersom man velger for tynt tau wil det være ubehagelig å dra inn. Ankertauet bør derfor være minst 12mm tykt.

Ankervinsjen gir ofte føringer på kjettingdimensjonen.

Lengden på ankertau/ankerkjetting må være minst tre ganger avstanden fra baugspryd til havbunn (altså litt mer enn dybden) på det dypeste stedet man kan tenke seg å ankre opp. I nærdype fjorder i Norge bør man være utstyrt med minst 50 meter, og gjerne mer. Har man en begrenset mengde kjetting, kan det være smart å ha 50-100 meter ekstra med tau i tillegg som kan skjøtes på kjettingen dersom det er aktuelt å ankre opp på dypere vann enn normalt.

[rediger] Lengdemerkinger

Det er smart å merke lengden på ankertauet eller ankerkjettingen, slik at man vet hvor mye tau/kjetting som er ute.

[rediger] Merkemetoder

På tau kan man surre et 4-5 runder relativt stramt med pvc-tape (f.eks. fra Biltema[3]), og det sitter godt. Man kan også forsøke å farge tauet (f.eks. sprittusj), bruke fargede strips, surre farget hyssing rundt tauet.

For kjetting som skal dras gjennom et kjettingkabular i en ankervinsj er det ikke like trivielt; nesten uansett hva slags markeringer som brukes vil det slites bort - folk har ulike erfaringer med hva som slites raskest.

  • For kjetting kan fargede strips brukes[4] (f.eks. fra Biltema[5]). Stripsen bør friseres slik at det ikke blir noen "tunge" som stikker ut, og stripsen bør legges på den siden av kjettingen som kommer minst i kontakt med kjettingkabulaturet.
  • Det finnes også kjettingmarkører (f.eks. fra Maritim[6]), men også disse har en tendens til å poppe ut[7]
  • For noen har det fungert å bruke neonmaling på kjetting, eller andre typer spraymaling
  • Andre har prøvd lakkstifter fra Biltema/Jula, men det er blir slitt bort meget raskt[8].

Hele problemstillingen kan omgåes med moderne teknologi, det er mulig å kjøpe en elektronisk kjettingteller[9], da kan man bare taste inn hvor mange meter som skal ut, og elektronikken gjør jobben. Dersom vinsjen ikke er av frittfall-type kan man også bruke stoppeklokke, da utrullingen skjer i konstant hastighet. Å ta en titt i ankerboksen og se hvor mye kjetting som ligger igjen der fungerer også for enkelte.

[rediger] Tallsystemer

Markeringen bør være lagt opp på en slik måte at man ikke behøver å telle - altså, man skal kunne lese ut lengden bare ved å se på én markering. Her har man to tallsystem man kan benytte, det ene er romertall (se wikipedia:Roman numerals) og det andre er posisjonssystem (se wikipedia:Positional notation).

Desimaltall er et tallsystem av posisjonstypen - og her finnes det en standard for fargekoder, se wikipedia:Electronic color code - men det krever at man har ti farger tilgjengelig. Man vil kanskje ønske å greie seg med færre farger, både fordi det er enklere å anskaffe og fordi det er enklere å lese av (i halvmørket, av folk som er rød-grønn fargeblind, etc). Med fire farger og posisjonssystem vil tre fargebånd være tilstrekkelig for markere hver meter opp til 64 meter (256 meter dersom man lager markeringer for hver 4 meter). Fem farger gjør det kanskje litt lettere for de av oss som er vant til å tenke i titallssystemet, med markering for hver femte meter og bruk av to fargebånd kan man da merke opp til 125 meter.

Romertall er kanskje enda lettere å forholde seg til for folk flest, ettersom de fleste har litt kjennskap til dette tallsystemet. Man kan f.eks. definere svart til å være 1 meter, rødt til å være 5 meter, blått til å være 10 meter og gult til å være 50 meter. Svarte markeringer benyttes da først og fremst når ankeret nesten er oppe eller når nesten hele ankerkjettingen er ute - med markeringer for hver meter det siste stykket blir man fort oppmerksom på at man nærmer seg enden. Skal man markere 48 meter blir det svart, svart, gult og skal man markere 55 meter blir det gult, rødt. Etc.

[rediger] Svivel

Dersom man har ankerkjetting og et anker som skal ligge "rett vei" på ankerrulle/baugspryd samt lande "rett vei" på sjøbunnen, så kan det kanskje og kanskje ikke[10] være fordelaktig å ha en svivel montert like over ankeret.

Svivelen kan være et svakt ledd[11]. Ifbm fortøyningsbøye overdimensjonerer man ofte svivelen, det er ikke alltid like trivielt i et ankeroppsett - men dersom man monterer et kort stykke kjetting mellom svivel og anker kan det være mulig. En gjenganger i mange settinger hvor svivelen har røkket etter å ha vært utsatt for sterke krefter sideveis. For å unngå dette er det viktig å ikke montere svivelen rett på ankeret, men la det være i allefall en sjakkel eller kanskje også et lite stykke kjetting mellom ankeret og svivelen.

[rediger] Daumann

Når man bruker tau i stedet for kjetting kan man få litt av "tung kjetting"-effekten ved å plassere et lodd omtrent midtveis på ankertauet. Dette loddet kalles en "Daumann". Det er mulig å få kjøpt spesiallagde daumanner, men det er også enkelt å lage selv - hva som helst som er tilstrekkelig tungt (sekundæranker/paraplydregg er ganske populært til dette formålet), så kan man enten feste det i en løkke på ankertauet, eller la den henge i en sjakkel eller karabinkrok som henges løst rundt ankertauet, og ha et separat tau til å senke/hente opp daumann med. Det er en god debattråd om daumann på båtplassen[12].

En mulighet er å bruke en paraplydregg som daumann, en annen mulighet er å bruke en tekstilpose som kan fylles opp med sten, grus, blykuler eller andre tunge ting. Blylodd kan det være mulig å få gratis eller billig hos dekkskifteverksted. Bly har lavt smeltepunkt, så man kan støpe det selv - men man må ta mange forhåndsregler, siden smeltet bly er veldig helsefarlig og ellers ikke helt risikofritt å håndtere. Bly veier mye mer enn sand/grus slik at man kan få mye mer masse på samme volum.

Peter Smith i Rocna Anchors hevder at daumann omtrent bare er tull, for ved bruk av et moderne anker vil ankertauet uansett bli helt stramt lenge før ankeret slipper taket. Da er vekta mye bedre "investert" i et tyngre anker hevder han[13]. Et vanlig M-anker som de fleste norske båter er utstyrt med miste taket lenge før man kommer opp i slike vindstyrker. De færreste av oss ankrer ute under slike forhold, og man må heller ikke glemme at Peter Smith har økonomisk interesse i at vi skal investere tyngden i ankeret heller enn i daumann.

Den store fordelen med daumann fremfor ekstra vekt i kjetting eller anker er at man kan sekvensiere kraftanstrengelsen; først hale opp daumannen og deretter hale opp kjetting og anker.

[rediger] Vinsj

For anker på 15 kg og oppover bør man vurdere å installere en elektrisk ankervinsj - det er tildels et sikkerhetsaspekt med det; av og til kan det være nødvendig å definere oppankringsforsøket som mislykket, heise ankeret og prøve igjen fra scratch - det er noe man normalt vegrer seg mot når man må dra ankeret for hånd.

Se også egen artikkel om ankervinsj.

[rediger] Ankerboks

Stubb.pngDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Båtwiki ved å utvide den
  1. http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/catenary.php
  2. http://www.seatronic.no/ankringsutstyr-ankerruller-c-40_129
  3. http://www.biltema.no/no/Bygg/Teip/Ovrig/Teip-6-stk-2000018096/
  4. Innleggbaatplassen.no
  5. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Bilelektrisk/Kabelklemmer-og-spennband/Buntebandsett-2000034811/
  6. https://www.maritim.no/kjetting-markor
  7. Innleggbaatplassen.no
  8. Brukererfaring bruker:tobixen
  9. http://www.seatronic.no/ankervinsj-el-deler-c-229_184/meterteller-for-kjettingvinsj-p-958
  10. Det er relativt vanlig med en svivel, men det er tilsynelatende ingen som vedkjenner seg nytten av denne av roger-jo på baatplassen.no
  11. Trådstarter mistet et anker pga sviktende svivel. Mye interessant nedover i tråden av NilsPils på baatplassen.no
  12. http://baatplassen.no/i/topic/7879-daumann-forslag-til-type-hvor-kan-dette-kjoepes/page-2
  13. http://www.petersmith.net.nz/boat-anchors/kellets.php
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Båtwiki
Verktøy